Storesøster og Lillebror hadde lært seg alle dyrelydene. De visste hvordan dyrene snakket sammen. Derfor gikk de ut en morgen for å lure noen dyr. Lillebror ville helst lure ekornet og gjemte seg bak et tre. Han lokket på ekornet med ekornlydene han hadde lært seg. Men da ekornet kom ned fra treet stakk Lillebror hodet frem og sa: "Æ, bæ, lurte deg." Ekornet ble fryktelig skuffet. Det var ikke noe mat å få likevel, og han som var så sulten. Men Storesøster og Lillebror syntes dette var morsomt og begynte le. De lo så de måtte hold seg på maven.
Etterpå ville de lure naboens hund. De gikk bak hundehuset og laget noen skikkelige hundeul. "Uuuhuhuuuuhuhuuuu." Det betydde: "Vi er et par søte damer som gjerne vil være sammen med den kjekke hunden her."
Naboens hund kunne ikke tro hva han hørte. Var det et par lekre damer som lokket på ham? Han spratt opp og fór ut av hundehuset, så strammet han seg opp og sa: "Hei, damer, her kommer tøffingen deres." Men så fikk han øye på Storesøster og Lillebror som skrek av latter og vred seg på bakken. Da sank ørene og nesa hans ned. Naboens hund tuslet tilbake med halen mellom bena.
Nå ville Storesøster og Lillebror lure kuene. "Lag en okselyd da," sa Lillebror. De gjemte seg bak et tre og så lagde de noen voldsomme okselyder. "MMMMMOooooouuuuooooouuuu." Kuene kikket seg rundt: "Nei du milde, kommer oksene på besøk? Ja, så menn synes jeg å høre dem der ute, thi hi." Kuene pilte rundt og visste ikke hva de skulle gjøre. Til slutt ville kuene gå bort til oksene. De kom bort mot treet der Storesøster og Lillebror gjemte seg, mens de vrikket på baken og svingte med halene og smilte og blunket.
Storesøster og Lillebror lo skrekkelig av dem. De måtte støtte seg til hverandre for ikke å ramle omkull i kurukene. Kuene ble fryktelig flaue og skuffet da de oppdaget at oksene bare var et par barn. De tuslet vekk mens de uskikkelige barna skrek av latter.
Da Storesøster og Lillebror var ferdige med å le av kuene ville de narre hesten. De visste at det sto en gammel hest som het Blakken inne på stallen. Han ble bare brukt til å trekke vognen på søndagen. Derfor tenkte Storesøster og Lillebror at nå kunne de late som de var en ung damehest som gjerne vil være sammen med Blakken. De listet seg inn på stallen og sa: "Mihhiihhh, mohhooo." Det betydde: "Å Blakken, endelig har jeg funnet deg. Jeg er en ung og vakker hoppe og jeg har lett etter deg lenge." Blakken kunne ikke tro sine egne ører. Fantes det virkelig noen som ville være sammen med ham?
Han brisket seg og løftet hodet, og så knegget han: "Mihahhhihaaa," som betydde: "Kom hit du skjønne frøken, så skal jeg gni mulen din." Men da kunne ikke Storesøster og Lillebror holde seg lenger. "Hahahahaha," de lo så skrekkelig at de måtte lene seg mot veggen for ikke å falle ned på gulvet.
Blakken ble veldig lei seg. "Å nei, de bare narret meg," tenkte han. "Og jeg som sa at hun bare skulle komme så skulle jeg gni mulen hennes - så flaut." Da Storesøster og Lillebror var ferdige med å le av Blakken dro de avsted for å narre en løve. Det ville sikkert bli morsomt.
Storesøster og Lillebror snek seg inn på et sirkus og gikk bort til løveburet. De brølte det høyeste de kunne: "Uæææuhæææ." Det betydde: "Jeg er en smekker løvinne, kom ut til meg kjekke løvemann." Løven i buret sperret øynene opp. "En dameløve utenfor?" tenkte han. "Det er noe for meg."
Løven brølte at han gjerne ville bli med, men at han satt fast inne i buret. Storesøster og Lillebror ville fortsette å late som om de var en løvinne. De svarte at en sterk løvefar som ham sikkert kunne bryte seg ut. "Kanskje det," tenkte løven og gikk løs på buret med all kraft. Han kastet seg mot gitteret så hardt at vognen veltet over på siden med et brak. Da vognen veltet gikk døren opp, og løven spratt ut for å møte løvinnen som kalte på ham.
Men løven traff ikke noen løvinne. Nei, den så bare Storesøster og Lillebror som løp alt de kunne mens de lo deg halvt ihjel. Men nå hadde de narret dyrenes konge, og det skulle de ikke ha gjort. Løven kom etter dem og ganske snart hadde han slått en labb i ryggen på Lillebror og den andre i ryggen på Storesøster. Da de lå under løvepotene ble latteren til gråt isteden.
Løven brølte at den skulle ete opp ungene som hadde narret den. Lillebror jamret seg: "Det var ikke meningen, vi gjorde det bare på gøy. Vi har narret ekornet i treet og hunden til naboen og kuene på jordet og blakken på båsen og så tenkte vi at vi skulle narre deg også."
"Ingen får gjøre narr av dyrenes konge og ikke dyrene jeg er konge over heller. Jeg tror ikke ekornet eller hunden eller kua eller hesten syntes det var noe moro å bli narret sånn som dere har narret meg. De blir sikkert ikke lei seg om jeg spiser dere opp."
Løven skulle akkurat til å sette tennene i Lillebror og Storesøster da løvetemmeren kom bort med noen store feite kjøttbiter. Han sa til løven at nå måtte han gå inn i buret ellers ville det ikke bli flere sirkusoppvisninger. Da slapp løven barna og knurret. "Dere holder dere unna sirkuset. Det skal dere ha som straff. Kommer dere hit igjen så spiser jeg dere opp." Storesøster og Lillebror lovet ikke å gå på sirkus enda de gjerne ville.
Etter dette syntes ikke Storesøster og Lillebror at narrestrekene var så morsomme. De følte seg flaue og dumme. På veien hjem gikk de forbi Blakken og strøk ham over ryggen De klappet ham på mulen og ba pent om unskyldning. De gikk bort til kuene og sa: "Kjære kuer, vi er veldig lei for at vi narret dere, men vi lover aldri å gjøre det igjen." Og så gikk de bort til naboens hund, klødde den bak øret og sa "Vi er lei oss for at vi narret deg. Du er en ordentlig kjekk og fin hund og vi er veldig glad i deg." Til slutt ropte de på ekornet og ga ham mange store fine nøtter som han kunne spise.
Da de hadde gjort alt dette, dro de hjem og følte seg mye bedre, enda de nesten var blitt spist opp av en løve og aldri mer kunne gå på sirkus.

 © Martin Nygaard