Det var en gang en prinsesse som fikk et julekalendertre av faren sin. Treet var stort og grønt og på grenene hang det små pakker som var nummerert fra 1 til 24.
Prinsessen gledet seg til den 1. desember, for da skulle hun åpne den første pakken. Da dagen endelig kom, gikk prinsessen bort til treet. Men da trakk treet seg brått tilbake og gjemte grenen med pakken bak stammen og sa: "Nei, nei, du må ikke åpne meg," Prinsessen ble forbauset. "Hvorfor ikke det da - du er jo et julekalendertre." "Joda," svarte treet, "men ikke åpne opp idag, vent heller til imorgen. I pakke nr. 2 er det en mye finere ting en i pakke nr. 1."
Prinsessen syntes det var leit at hun ikke fikk åpne pakken, men ventet likevel tålmodig til neste dag. Dagen etter sprang hun bort til treet og lette etter pakke nr. 2. Men da hun skulle til å ta pakken la treet grenen bak stammen. Treet lente seg vekk fra henne og sa: "Nei, nei, lille prinsesse du må ikke åpne den." Da ble prinsessen sint: "Du sa jo at jeg kunne det igår." "Joda," sa treet, "men igår var igår og idag er idag. I morgen kan du åpne pakke nr. 3 og den er enda finere enn pakke nr. 2."
"Vel vel," sa prinsessen og tenkte at hun fikk vente til neste dag. Tidlig på morgenen løp hun mot treet og lette seg frem til pakke nr. 3. Men da skjedde det igjen. Treet gjemte grenen og sa til henne: "Å, nei, vær så snill ikke å åpne meg. Hvis du gjør det så dør jeg." Da lo prinsessen: "Det er vel ikke riktig for du er jo et julekalendertre," sa hun. "Men det er helt sant," sa treet. "For hvis du åpner pakkene mine så blir jeg så ulykkelig." Prinsessen la hodet sitt på skakke: "Men hvorfor blir du så lei deg da?" "Jo," sa kalendertreet, "Hvis presanglukene mine åpnes, så blir jeg brukt opp og må kastes."
Prinsessen skjønte at det var leit for kalendertreet. Hun kunne jo la være å åpne presangene så kalendertreet kunne komme tilbake til neste år. Men da kunne hun ikke åpne presangene neste år heller og ikke året etter det. Nei, det var best å åpne presangene nå. Så fikk hun heller se hvordan det kom til å gå med kalendertreet etterpå.
Hun gikk bort til treet. Og enda treet pep og klynket at hun ikke måtte gjøre det, så åpnet hun den første presangen. I den presangen fant hun en gullring. "Den var jammen fin," sa prinsessen og tok den på seg. Men kalendertreet tenkte bare på seg selv og klagde sin nød: "Nå er det ute med meg, nå begynner hun å bruke meg opp." Imens åpnet prinsessen pakke nr. 2 og i den var det et kjede. "Å, så pent," sa hun og tok det på seg. "Så nydelig det er." Og i nr. 3 fant prinsessen et armbånd. Bare etter tre dager hadde prinsessen fått både ring, halskjede og armbånd.
Hver dag gikk prinsessen bort til kalendertreet og åpnet en pakke. For hver dag ble hun litt penere med en ny pen ting å ha på seg. Og for hver dag ble kalendertreet enda mer ulykkelig og lei seg. Til slutt var julaften kommet og kalendertreet var helt ute av seg. "Kjære prinsesse, vær så snill ikke å åpne luke nr. 24, vær så snill, vær så snill - da er jeg ferdig og kommer sikkert til å bli kastet på bålet."
Men prinsessen åpnet den opp likevel. Der inne fant hun en krone til å ha på hodet. Så fin, tenkte hun og var helt stille mens hun satte kronen på hodet sitt. Da var hun helt komplett, en ordentlig ekte prinsesse med øredobber og ringer, brosjer og kjeder, armbånd, kjole og bånd i håret.
Straks etter kom pappaen hennes inn på rommet. "Kjære prinsessen min," sa han. "Nå som det er julaften og du er blitt en ordentlig prinsesse kan du ønske deg noe spesielt fint." Prinsessen lukket øynene og tenkte seg om: "Jeg ønsker at juletrekalendertreet skal bli like fint som det var før jeg begynte å åpne pakkene."
Da ble kalendertreet så glad. Den rettet seg opp i stammen og grenene løftet seg vakkert opp fra gulvet. "Mener du at du vil ha meg til neste år også?" spurte kalendertreet. "Det er klart det," sa prinsessen. "Til neste år vil jeg at du skal være på rommet mitt igjen full av spennende pakker."

 © Martin Nygaard