For lenge lenge siden satt øret Bill på siden av hodet til et menneske og var et helt vanlig øre. Men det var lenge siden dengang. Da visste ikke øret at den kunne leve et eget liv, at den kunne se og spise selv og gå omkring på egenhånd. Nei, da var øret som alle andre ører. Det satt bare der og lyttet for eieren sin og ble brukt til å holde brillene på plass. Det hørte og det hørte, og det er sant som man sier at man skal høre mye før øret detter av.
Men så skjedde nettopp det. Mannen som øret Bill satt på skulle klippe plenen sin og den dagen var det noe som gikk galt med gressklipperen. En av knivene løsnet og kom farende rett mot øret. Da øret Bill så kniven komme mot seg ble han redd og prøvde å hoppe vekk. Det rare var at øret løsnet fra mannens hode uten at det ble så mye som et skrubbsår.
Øret Bill var fri! Så lett var det altså å komme seg ut i verden alene. Det var ikke blitt kuttet av, han bare hoppet vekk. Men mannen som eide øret var sikker på at det var gressklipperens skyld. Etter den dagen klippet mannen plenen mye mer forsiktig. Han tenkte at nå som han bare hadde ett øre igjen, måtte han passe på så han ikke mistet det øret også.
Det løse øret løp avsted så fort han kunne og tok første trikk til byen. Passarjerene på trikken ble forbauset da de så ham. Bare et øre! Ører pleier å sitte på hodet. Akkurat som hodet hører til på toppen av kroppen og at kroppen helst skal ha både ben og armer.
De som ikke var alt for høflige kom frem for å kikke nærmere på øret. De stirret og glodde på ham så øret Bill ble irritert. Til slutt syntes han det kunne være nok så da ropte han: "Har dere ikke egne ører å se på kanskje?" Da ble de som hadde stirret på ham litt flaue. De satte seg på plassene sine og kjente etter på sine egne ører, sånn for sikkerhets skyld. Resten av turen fikk øret Bill sitte i fred.
Da han kom frem til sentrum av byen gikk han av og ville gå på kino. Det var så lenge siden mannen hadde tatt med ørene sine på kino. Nå kunne han heldigvis gå selv og velge hvilken film han ville se.
Kinofilmen var en romantisk fortelling om en pike og en gutt som elsket hverandre. Øret Bill satt på stolryggen på første rad og ble så betatt av historien at stolryggen ble helt våt av øretårer.
Da øret Bill kom ut av kinoen hadde han bestemt seg for å finne en som han kunne bli kjæreste med. Men siden han bare var et øre kunne han ikke forelske seg i en vanlig jente. Men han kunne kanskje finne et jenteøre å forelske seg i.
Han begynte å lete med en gang, men alle ørene han så satt fast på menneskehoder. Han kunne ikke finne et eneste løst øre noe sted. Snart begynte han å føle seg ensom. Kanskje han måtte gå rundt alene resten av livet uten å finne seg noen kjæreste? Ingen å være glad i utenom seg selv, og det er jo ikke mye når man bare er et øre.
Det ulykkelige øret ble lei seg, men han ble sulten også og måtte skaffe penger til mat. Derfor rykket han inn en annonse i avisen under rubrikken for privatdetektiver. Han var jo flink til å høre, dessuten kunne han se og snakke når det trengtes. Siden han bare var et øre, kunne han forkle seg som alt mulig rart og gjemme seg bort på de underligste steder. Han var som skapt til å spionere på andre.
Så begynte øret som privatdetektiv. Når folk kom til kontoret hans og banket på kunne de lese skiltet på døren: "ØRET, den minste og smarteste privatdetektiven som kan kjøpes." Han tok imot alle mulige mennesker som hadde noe mystisk de ville ha oppklart og øret var på farten tidlig og sent.
En dag var han på jobb i en damegarderobe. Det var spennende for øret. Han var jo et herreøre og alle de lekre dameørene gjorde ham ganske yr. Da var det at han fikk øye på det søteste dameøret han noensinne hadde sett. Og det beste var at dameøret blunket til ham. Øret glemte helt jobben sin. Isteden begynte han å følge etter damen med det søte øret.
Siden han var privatdetektiv hadde han lært seg alle knepene med å følge etter noen. Han fulgte etter damen helt hjem til huset der hun bodde og smøg seg inn døren samtidig med henne. Hele veien smilte dameøret til ham. Uten å bli oppdaget listet han seg etter damen helt inn på kjøkkenet. Der sto hun og skulle lage seg litt middagsmat. Da tenkte han at han fikk slå til.
Øret hoppet frem og skremte damen akkurat idet hun skulle skjære opp kotelettene og dermed veivet kniven opp mot damens lille søte øre. Det lille øret så kniven nærme seg og hoppet ut fra hodet i siste liten før kniven fór forbi, akkurat som øret Bill hadde gjort da gressklipperen gikk i stykker.
De løp ut av huset sammen før damen skjønte hva som hadde skjedd. Øret Bill var så yr og forelsket i det lille dameøret. "Skal vi være kjærester?" spurte han uten å skjønne hvordan han kom på å si noe sånt. "Ja," sa hun og rødmet. De kysset og så la de seg ved siden av hverandre og vokste sammen til et hjerte.

 © Martin Nygaard