Storesøster og Lillebror var på operaen alene. Det var masse flott dans og mye fin musikk. De hadde satt seg i en mørk krok helt nede ved scenen for å kunne se og høre mest mulig. Det var en fin forestilling men Storesøster og Lillebror var så slitne etter en lang dag at de sovnet. Da de våknet og skulle gå hjem var operahuset tomt og ytterdøren låst.
"Hva skal vi gjøre nå," spurte Lillebror. "Jeg vet ikke," sa Storesøster, "men vi får prøve å få tak i vaktmesteren." Dermed begynte de å lete rundt i den store operabygningen. De gikk inn den ene døren og kom ut av en annen. De gikk ned trapper og opp trapper uten å skjønne hvor de var. Til slutt kom de inn i et rom der det var fullt av klær.
"Se her," sa Storesøster, "her er det prinsessekjoler og klovnedrakter og bjørnedrakter og alt mulig rart." Lillebror og pekte på en stor løvedrakt for to barn. "Kan vi ikke heller prøve den?" spurte han. "Vær så snill." Storesøster ville helst være prinsesse men ble med inn i Lillebrors løvekostyme likevel. Storesøster foran og Lillebror bak. Lillebror holdt godt tak i Storesøster og så labbet de videre gjennom det tomme operabygget.
De syntes det var morsomt begge to helt til de kom forbi et speil. Da ble storesøster redd, for hun var den eneste som kunne se. Hun trodde først hun så en ekte løve, men så skjønte hun jo at det bare var dem selv med løvekostymet på.
De fortsatte å gå bortover korridoren til de fant en dør det sto nødutgang på. "Kom," sa Storesøster og åpnet døren. Straks etter sto de ute på gaten. Men hva var det de hadde glemt?
Jo, de begynte å gå ute i byen utkledd som løve. Folk som så dem ble redde og flyktet. "Hjelp, det kommer en løve," ropte de. Noen hadde visst ringt til politi og brannvesen for snart ulte det i sirener. Storesøster stoppet opp og snuste. "Her lukter det da ikke brann," sa hun og labbet videre.
Da kom Lillebror på at de gikk rundt som løve. Han røsket i Storesøster for å få henne til å stoppe. Siden hun ikke gjorde det, begynte han å kile henne istedet. Brannmennene hadde tatt oppstilling bak hushjørnet med et stort nett. De syntes det så rart ut med den løven som stoppet helt av seg selv og begynte å le, men de kunne ikke ta noen sjanser. "Kom nå fanger vi den," sa brannmesteren og så kastet de nettet sitt over den ville løven. Storesøster og Lillebror sprellet for å komme seg løs, men viklet seg bare lenger inn i nettet. Så ble de slengt inn i et bur som sto på en brannbil.
De hoiet og skrek, men det nyttet ikke. Det var så mange sirener og så mye bråk at Brannmennene ikke kunne høre dem. Nå som de var fanget i et nett kunne de ikke komme seg ut av kostymet heller. Brannbilen stoppet utenfor dyrehaven.
Der ble de lempet ut av buret og inn i løveparken - sammen med de EKTE løvene. Storesøster skulle akkurat til å rope: "Hjelp," men så fikk hun øye på noen sinte og sikkert sultne løver. Det var nok best å fortsette å late som om man var en løve, og ikke avsløre seg som middagsmat i løveforkledning.
"Lillebror," hvisket Storesøster. "Vi er i en løvepark sammen med ekte løver. Kan du brøle?" "Jeg skal prøve," sa Lillebror. "Men fort deg," sa Storesøster. "Løvene ser veldig sultne ut." Løvene kom mot dem. Den første var tydeligvis sjefen. Han siklet fra de skarpe tenne allerede. "Kom an folkens, den nye slappfisken der er ikke mer løve enn bikkja til vakten." "He, he, den spiser vi," sa en annen løve og så løp de mot Storesøster og Lillebror.
Da satte Lillebror i med et løvebrøl så kraftig og høyt at løvene skvatt og stoppet. "Jøss," sa den tøffeste løven, "det var noe til brøl." Etter dette turde ikke de ville løvene bry seg.
Men nå ville de ut av kostymet og komme seg hjem. De andre løvene var så redde for dem at de sikkert kunne klatre over gjerdet før de klarte å ta dem. Men da Storesøster skulle dra i glidelåsen oppdaget hun at glidelåsen satt fast. "Lillebror, vi sitter fast, hva skal vi gjøre." "Å nei, sa Lillebror, jeg som er så trett og sulten." Men de kunne ikke unnslippe og måtte bli i løvegården hele natten.
Neste morgen kom det mange folk til dyreparken. Alle ville se den farlige løven som var blitt fanget i byen, og som kunne brøle så felt at de andre løvene ble redde. Det var ingen som hadde noen anelse om at Storesøster og Lillebror var der inne, bortsett fra to stykker - nemlig mammaen og pappaen deres. De var redde for barna sine som de ikke hadde sett siden de dro på operaen dagen i forveien.
De hadde ringt til operaen for å spørre etter barna, men da fikk de bare høre at noen hadde knabbet et løvekostyme. Nå hadde de også hørt om den farlige løven som var blitt fanget i byen samme kvelden. Mammaen trodde ikke at barna hennes kunne være så skumle at de skremte bort ekte løver. Men pappaen hadde hørt Lillebror brøle før, så han trodde ikke det var umulig. Nå var han kommet for å se etter barna sine.
Da Storesøster fikk se pappaen sin gikk hun bort til gjerdet. De andre besøkende rygget tilbake, redde for den skumle løven. Men pappaen ble stående der så hun kunne høre Storesøster hviske: "Pappa, det er oss. Du må få oss ut herfra uten at løvene oppdager det." Pappaen var lettet over å ha funnet barna sine. "Jeg skal få dere ut," sa han. Så løp han for å finne en vaktmann.
Pappaen kom tilbake sammen med en vakt i fin uniform. Vakten var så redd for løvene at han skalv på hånden da han låste opp buret. Da døren gikk opp kom de ekte løvene løpende. Storsøster og Lillebror rakk så vidt å komme seg ut av døren før vakten måtte stenge den. Løvene sto innenfor og glefset etter dem. "Puh, det var nære på," sa pappaen og lirket opp glidelåsen. Ut av løvekostymet kom Storesøster og Lillebror. "Jeg er glad for at jeg ikke behøver å være løve lenger," sa Lillebror, "nå vil jeg helst hjem og legge meg."
Da de gikk fra løveburet sto løvene innenfor og snerret barskt. "Ha, det var som jeg tenkte, to deilige barn, søren at vi ikke rakk å spise dem," sa den barskeste løven og tøffet seg. Men da snudde Lillebror seg mot buret og brølte sitt fryktelige løvebrøl så hele løveflokken pilte bort og gjemte seg.
Og så gikk barna hjem med pappaen sin.

 © Martin Nygaard