I mammas syskrin finnes det mye rart. Der har hun sysaker og nåler og trådsneller og tøystykker og kanskje en stoppesokk hun har fått av sin mor. Der nede vil du sikkert også finne en knappesamling. Og i den samlingen kan det være at du er så heldig å finne den gamle gullknappen fra bestefars vest.
Den gamle vesten var det ingen som hadde sett på lenge, men knappen lå der og ventet på å bli sydd på noe annet. I år etter år hadde knappen ventet. Hver gang mamma kikket ned i syskrinet tenkte den: "Endelig, nå er det min tur til å bli sydd på noe fint." Men hver eneste gang var det noe annet mamma trengte. Bestefars gamle gullknapp ble liggende i skrinet.
"Hvorfor velger hun aldri meg?" tenkte knappen, "jeg som er så stor og skinnende blank. Ville ikke jeg kunne pynte et hvilket som helst plagg kanskje? Ja, jeg kunne være dekorasjon på et skjerf, eller et skinnende emblem på en badebukse. Jeg kunne være en super bukseknapp som alle ville misunne, eller broderes inn i mønsteret på en genser. Jeg kunne til og med være en refleks på en boblejakke, så skinnende blank som jeg er."
Tiden gikk og bestfars gamle gullknapp kjedet seg i syskrinet. Men så en dag kom det en jente bort til syskrinet. Hun åpnet det fort for hun var på jakt etter knapper. Hele knappesamlingen tok hun med seg. Den blanke fine knappen fra bestefars vest også. Den lå i hånden hennes og skinte, så spent var han. Jenta hadde et lurt utrykk på ansiktet sitt så den store gullknappen tenkte at hun sikkert spekulerte på noe hemmelig.
Knappene ble tatt med inn i stuen og lagt på spisebordet. Der lå det et stort stykke stoff, et malerskrin, lim, farvet papir, strøglitter og en eske full av saker jenta hadde funnet i skogen. Straks begynte jenta på kunstverket sitt. Hun sydde fast noen grener på stoffstykket, et par perler, tre kongler, litt mose, noen strå og fem fyrstikker. Så limte hun på papirbiter som hun hadde malt og klippet til fugler og dyr. Mange av knappene i knappesamlingen ble valgt til øyne på dyrene, mønster på sommerfuglene og blomster på bakken. Men bestefars blanke gullknapp ble ikke plukket ut. Han ble tristere og tristere og tenkte at snart ble han vel puttet tilbake i syskrinet.
Jenta var veldig fornøyd med bildet sitt og helt til slutt ville hun ha en sol som kunne skinne over det landskapet som hun hadde dekorert. Hva skulle hun bruke til sol? Det var ikke så vanskelig å velge. Den store gullknappen fra bestefars vest ble sydd pent fast høyt oppe på den blå himmelen. Da sukket gullknappen: "Jeg som trodde at jeg aldri skulle bli brukt til noe og bare ligge nede i det mørke syskrinet - og så plutselig blir jeg til en sol." Jenta hang bildet opp på veggen og hun syntes det virket som om knappen lyste av seg selv, så blank og fin var den.

 © Martin Nygaard