|
Anmeldt av Dagfinn Hovland i DAGNINGEN, Lillehammer.
Mye smågodt i Godteposen
Godteposen til Martin Nygaard inneholder mye smågodt - ikke mindre enn 30 smågodt-historier. Så gode var de fleste at de fikk oss til å tenke på historien om "Ulven som ville spise søte barn". Han var så glad i alle sorter søtsaker at da han skulle spise de søte barna, falt alle tennene ut av ulvemunnen. Til vårt barns store glede, for da kunne ikke ulven spise barna - bare grøt og suppe.
Etter å ha lest disse høytlesningshistoriene er det ingen fare for at så skal skje med den som leser eller barn fra fire til åtte år, som Godteposen er beregnet på.
Nygaard kan kunsten å lage en morsom historie som egner seg for høytlesning. Bildene dannes i hodene til oss alle, og med hans burleske fantasi skaper han mange morsomme fortellinger som vil glede barn fra ca. Tre til åtte, og som også er morsome for den som leser dem.
Vi tar vel ikke munnen for full når vi sier at flere enn oss vil bruke historiene til godnattlesing. Vi har lest fler, men bare én historie hver kveld og samtlige smaksprøver så langt har falt i smak hos vår veslejente på fire år. Hun er også betatt av tegningene som illustrerer hver historie i Godteposen.
Anmeldelse av Odd Martin Hesjadalen i Samhold 2.12.95
Når fantasien får fritt spillerom
Barnebøker behøver ikke nødvendigvis være fyllt med prangende, fargerike tegninger for å fenge de minste. Ord og fantasi er fortsatt nok, bare det er dyktig skrevet og tenkt. Martin Nygaards bok "Godteposen" er en slik bok som fanger oppmerksomheten gjennom ordet fra første setning og holder seg gjennom alle de 30 fabel-historiene boken er fylt av.
Barn elsker fantasiflukt, og her får de så det monner. Forfatteren legger for dagen lite båstenkning, men slipper fantasien løs i morsomme fortellinger som også fenger den voksne leser.
Eller hva sier du om historier om "bier som kler seg ut", "blomkåljenta som flyr", "damen med den lange nesen", "ekornet som ville spille fiolin" eller "bildet som ikke ville bli malt" og "brillen som ikke visste hva den skulle bli"?
Herlige fortellinger både junior og pappa gjerne hører igjen og igjen.
Fortellingene er ifølge forfatteren, beregnet på barn fra fire til åtte. Jeg tror barn som har levd enda lenger vil ha glede av disse 30 morsomme fabel-historiene.
God fornøyelse!
Anmeldelse av Arnhild Holstad i Namdalsavisa 23.11.95
Godtepose som faller i smak
Som en skikkelig godtepose skal være, er dette en med variert innhold. Noe er kjempegodt, noe annet sånn passe. Kanskje er det til og med noe du ikke liker. Men da kan du være sikker på at det er noen annen som liker det.
Slik er Martin Nygaards godtepose. 30 eventyr blir ikke for like selv om det er samme mann som har ført dem i pennen. Historiene er så forskjellige at de alle står trygt på egne ben. Eneste fellestrekk er positive og moralsk "riktige" slutter - noe som gjør ellers til dels sprelske historier greit også for fireåringene. Om det er skummelt eller trist underveis, ender det bra.
Forfatteren selv anbefaler boka for barn fra fire til åtte år, noe som høres fornuftig ut. På grunn av utradisjonelle historier som for eksempel "Biene som ville kle seg ut", "Bursdagstyven", "Trollet som spiste barn" og "Leppestiften som ville kysse", tror vi også at forfatteren når sitt mål om å stimulere barns fantasi og sans for dramatikk. En god bok for den nevnte aldersgruppen!
Anmeldelse i Vårt Land 4.12.95
Sprek og sprø barnebok fra debutant
HER er det ingen "voksenpedagogikk" på siste side, fornuftig logikk og mening med alt. Vi snakker om Martin Nygaards barnebok "Godteposen" (Grøndahl/Dreyer). En debutant som har tatt opp igjen en god gammel tradisjon - høytlesningshistorier. Sprø og viltre historier, litt skumle her og der, akkurat som barn vil ha det.
Historiene har blitt til ved at Martin har diktet på sengekanten, og barna har bidratt ivrig. Utifra nærmere 700 historier som er samlet inn på denne måten foreligger nå 30 av disse i bokform. (VL)
Anmeldelse av Marianne Lystrup Vårt Land 28.12.95
Les høyt!
HAN har satt seg et høyt mål i en bildetid. Martin Nygaard. En ekte høytlesningsbok har han skrevet.
"Godteposen" er det forlokkende navnet han har gitt samlingen sin. Den inneholder 30 korte fortellingen "beregnet på barn fra 4 til 8 år". Sjelden ser man en forfatter henvende seg så konkret, realistisk, til en avgrenset målgruppe. Men han vet hva han gjør. Etter å ha lest ut fortellingene, kan vi greit konstatere at han treffer. Den bilderike, litt absurde humoren i fortellingene, personifiseringen av dyr og gjenstander, det frodige, lekne språket - alt sammen bidrar til å fengsle små lyttere.
Og hva bedre er for en egoistisk voksenslubbert, Nygaards fortellinger har appell også til den som leser høyt. Dels fordi språket faller så levende og godt i munnen, dels fordi humoren også dirrer i mer subtile understrenger, som den voksne kan kose seg med, mens barna ler av det åpenbare.
Fortellingene er ikke mer realistiske enn slik alt barn hører blir virkelighet for dem. Men om Nygaard flyter ut på viddene med sine fortellinger har han en velutviklet evne til å ro seg i land på en god måte. Derfor blir ikke dette rent tull, samtidig som det ikke er moralsk heller. Han tilbyr oss på en måte de byggende, koselige fortellingene som enkelte av oss etter fattig evne forsøker å koke opp på sengekanten - bare i ferdig og mer formfullendt variant.
Hver fortelling er utstyrt med en enkel strektegning i svart- hvitt, som står godt i stil til tekstens halv-absurde preg. Den gir ikke mer enn det lille sparket som skal til for at leser og lytter kan lage sine egne bilder mens de er i fortellingen.
Anmeldelse i Fagbladet for kommuneansatte.
Fantasi for fulle fem!
SKEPSISEN LYSTE nok da vi startet på denne boka. Eventyrliknende historier, nyskrevne norske sådanne, kunne dette gå an? Ja, det kunne det. Vanvittig morsomme og fantasifulle historier, som den om blomkåljenta som gjerne ville hoppe i fallskjerm (og fikk prøve det), eller om dama som hadde så lang nese at hun kunne hente avisa på trappa uten å stå opp av senga. Boka er beregnet på barn mellom tre og åtte år. BB
|
