Det var engang en mann som hadde en hjørnetann som sto rett ut av munnen og var enda lenger enn armen hans. Den var så lang at han måtte styre den igjennom rommene så den ikke veltet noe. Iblant var det greit å ha en sånn tann for han kunne spidde og grille pølser på den. Men tanna hadde det med å sette seg fast i forskjellige ting.
En dag var han riktig uheldig.
Mannen skulle ut en tur da han snublet på gårdsplassen. Han fór fremover med tanna si og satte den fast i garasjedøren. Med begge hendene rundt tanna prøvde han å dra den løs, men ingenting nyttet. Han satt fast utenfor sin egen garasjedør og kunne ikke gjøre noe med det.
Heldigvis kom naboen hans forbi. Han så hva som hadde skjedd og ropte: "Hei nabo, trenger du litt hjelp." Mannen med tanna ble glad. "Ja, tusen takk, jeg sitter fast her med tanna mi ser du." Naboen kom bort og tok et tak rundt maven hans. "Nå får du holde et godt tak rundt tanna di," sa naboen. "Så teller jeg til tre og så drar vi." "En, to og DRA." De dro til alt de kunne, men klarte ikke å rikke tanna.
Da var det at en gammel dame kom bort til dem og spurte: "Men, hva er det som har skjedd her da?" Mannen med tanna sa: "Du skjønner jeg snublet så tanna satte seg fast i garasjedøren, kanskje du kan hjelpe til med å dra meg løs?" Det ville den gamle damen. Hun la fra seg vesken og gikk bort til naboen. Mannen holdt rundt tanna si og naboen holdt rundt mannen og den gamle damen holdt rundt naboen og så sa de: "En og to og DRA." Men tanna satt like godt fast i garasjedøren som før. Fremdeles kunne de ikke få rikket den.
Så måtte de rope igjen. Damen ropte og naboen ropte og mannen ropte: "Hei hå, er det noen som kan hjelpe oss?" En rampegutt som gikk forbi på veien hørte ropene. "Heisann, er det noe spennende som skjer der borte?" "Ja," sa den gamle damen, "jeg drar i naboen her og naboen drar i mannen og mannen drar i tanna si som sitter fast i garasjedøren."
"Så morsomt," sa rampegutten, "kan jeg få være med?" Det var klart at han kunne. Rampegutten tok tak rundt maven på den gamle damen, damen holdt rundt naboen og naboen holdt rundt mannen som holdt rundt tanna si og så sa de: "En og to og DRA." Men tanna satt bom fast fremdeles.
Da kom det en bikkje forbi. "Voff, voff, voff," gneldret den og kom løpende. "Hvilken bikkje er det?" spurte naboen. "Det er bikkja mi det," sa mannen. Bikkja kom løpende og den var ikke særlig blid. Nei, for hunden så at mannen med tanna satt fast i garasjedøren og så trodde den at naboen ville ta mannen og at damen ville ta naboen og at rampegutten ville ta damen. Sånn så det ut for bikkja og dermed bet den tak i rumpa på rampegutten.
"Au," sa gutten og dro i damen. "Au," sa damen og dro i naboen. "Au," sa naboen og dro i mannen og "Au" sa mannen og dro i tanna - men tanna kom ikke løs likevel.
Da var det at det kom et lite fnugg svevende forbi. Det var så lite at det svevet rundt i luften helt for seg selv, og akkurat som fnugg flest sang den:
"Jeg er et lite fnugg, så lite som jeg er.
Her driver jeg omkring i deilig sommervær.
Montro hvor ferden fører meg,
kanskje blir det bort til deg."
Fnugget svevet avsted og ble suget rett inn i nesa til mannen med tanna. Da var det at mannen begynte å nyse. "Ah, aaah, aaaah, aaaah...," sa han. "Han holder på å nyse," sa naboen. "Da drar vi alt vi kan dere." Naboen var klar til å dra og den gamle damen var klar til å dra og rampegutten var klar til å dra og bikkja var klar til å dra. "Ahhh, ahhhh, aaaa - tchoo."
Mannen nøs og røsket til tanna og naboen dro og damen dro og rampegutten dro og bikkja dro og da kom tanna løs.
De falt bakover alle sammen. Mannen med tanna landet oppå naboen og naboen landet oppå damen og damen landet oppå rampegutten og rampegutten landet oppå bikkja. "Å tusen takk skal dere ha," sa mannen. "Og tusen takk lille fnugg for at du fikk meg til å nyse." Fnugget var blitt blåst ut av nesa da mannen nøs. "Ingen årsak," sa fnugget og reiste videre på en liten vind. "Voff, voff," sa bikkja. "Bare moro," sa rampegutten. "Ingenting å snakke om," sa den gamle damen. "Det skulle bare mangle," sa naboen. Men alle visste at hadde det ikke vært for det lille fnugget så hadde ikke mannen fått løs tanna si.

 © Martin Nygaard