Det var en gang en dame som hadde en veldig lang nese og som kunne krølle sammen nesetippen akkurat som vi gjør med tærne våre. Når damen våknet om morgenen kunne hun sette over kaffevannet med nesa si og slå på komfyren uten å gå ut av sengen. Hun kunne strekke nesa helt ut i entreen og hente avisen, ta med kaffekoppen fra kjøkkenet og hun kunne slå på lyset ved døren.

Nesa hadde lært seg alle disse triksene fordi den så gjerne ville opptre på sirkus.

Om natten drømte nesa at damen kom ridende inn i manesjen på en elefant og at hun sjonglerte brennende fakler og dirigere musikken med den lange nesa si.

Damen likte den drømmen og kunne godt tenke seg å jobbe på sirkus. Men da hun våknet turde hun ikke lenger. Derfor ble det ikke noe av nesas sirkusplaner. Istedet måtte den ligge i et nesestativ på damens kontor og kjede seg.

Selv om damen hadde funnet på mange lure ting å bruke en så lang nese til, syntes hun den ofte var i veien for henne. Når hun for eksempel skulle bøye seg ned for å ta på skoene stakk nesa ned i bakken så hun ikke rakk ned med hendene. Hun måtte ta benet opp på en krakk og hvile nesa på et bord for å knytte lissene.

Når hun skulle ringe på døren til noen, kom nesa i veien så hun ikke rakk frem. Hun måtte holde ansiktet til siden og da så hun ikke alltid hvilken ringeknapp hun trykket på. Ofte ringte hun på feil dør og da kom det gjerne en sur mann i døren som var sint på henne og som etterpå ertet henne for den lange nesa hennes.

Det var mange ting damen syntes var dumt med den lange nesa. Når hun for eksempel skulle trekke en genser over hodet måtte hun alltid begynne med å tre genseren over nesa først og over hodet etterpå. Dessuten måtte hun ikke løfte nesa for høyt. Det hadde hendt flere ganger at hun rev ned taklampen mens hun kledde på seg.

Folk så rart på henne når hun gikk i byen. De pekte og lo og ropte slemme ting etter henne. "Se på henne, hun kan stikke nesa si oppi hva som helst." Eller: "Hva slags lommetørkle bruker du da? Det må vel et helt laken til for å snyte den nesa der." Sånn holdt de på til damen ble både trist og lei seg.

En gang da hun skulle ta trikken satte nesa seg fast i døren. Det hadde hendt at folk hang fra seg frakken sin på nesa hennes fordi de trodde den var et klesstativ. Nei, det var ikke så greit med den lange nesa. Til slutt begynte hun å tenke på å kvitte seg med den.

Derfor gikk hun en dag til doktoren. "Du doktor, tror du at du kan gjøre noe med nesa mi så den blir mindre og penere?" spurte hun. Da sa doktoren: "Det går sikkert, men jeg synes nesa di er flott. Man skal være stolt av hvordan man ser ut, synes jeg." Damen sukket: "Men da vet ikke du hvordan det er å ha en så lang nese som den jeg har. Dette er en sånn nese som folk tar tak i fordi de tror det er en kjepp og vil kaste den til hunden sin. Tror du det er noe gøy?"

Doktoren trodde ikke at det var videre morsomt. "Eller når folk tror den er et rekkverk og haler seg opp trappen etter den. Eller når folk henger opp huske til barna sine i den. En gang var det noen gutter som trodde den var en gren og ville bygge hytte på den." Da ristet doktoren på hodet. Nå forsto han at damen ville kvitte seg med en så brysom nese. Derfor ble de enige om at nesa skulle skjæres av.

Noen dager senere lå hun på en operasjonsseng i et sykehus. Alvorlige leger i grønne frakker og med munnbind skar den lange nesa av og laget en bitte liten vanlig nese til henne isteden. Den lange nesa la de i en pappeske.

Der lå den lange nesa alene i mørket og snufset for seg selv. Sirkusdrømmene var knust. Den ble ikke båret omkring lenger. Den ble ikke pusset når den var våt og damen koste ikke lenger med den på puten om natten som hun pleide. Nesa bare lå der i pappesken til ingen nytte og det syntes den var fryktelig leit: "Nå er det slutt på neselivet mitt," tenkte den. "Og jeg som hadde så mange planer."

Den natten hadde ikke damen noen drømmer om å sjonglere brennende fakler fra ryggen på en elefant. Det savnet hun, for hun var blitt vant til den drømmen. Men så kom hun på at den lange nesa var skåret av. Hun spratt opp fra sengen og så seg selv i speilet. "Se så pen jeg er, med en liten fin nese akkurat som vanlige folk har," Hun takket legene for at de hadde vært så flinke og gikk hjem med pappesken under armen.

På veien hjem smilte hun til alle hun så for nå syntes hun at hun var så pen. Men da var det ikke lenger noen som la merke til henne. Ingen så på henne, ingen pekte på henne og ingen sa noen ting til henne.

Den kvelden satte hun seg for å se på TV og da oppdaget hun noe rart. Hun hadde nemlig hatt så lang nese at hun kunne sitte i sofaen og slå på TV'n uten å behøve å reise seg. Hun hadde brukt nesa til å røre i grytene når hun laget middag og hun pleide å åpne døren for folk som kom på besøk med nesa si. Nå som hun hadde fjernet nesa husket hun alle fordelene hun hadde hatt.

Hun satte seg i sengen for å lese et ukeblad isteden for å se på TV, men brillene hennes skle av den lille korte nesa så hun måtte bruke en hånd til å holde dem på plass. I ukebladet var det en annonse. Det sto at den damen som hadde den lengste nesa kunne få en spennende jobb på sirkus.

"Det er kanskje noe for meg," tenkte hun. Men så kom hun til å huske på at den lange flotte nesa lå i pappesken og at hun bare hadde en kjedelig liten vanlig nese. Da skjønte hun at det ikke hadde vært så lurt å ta bort den lange fine nesa likevel. Hun så seg selv i speilet og nå syntes hun ikke lenger det var særlig fint med så liten nese. Heldigvis hadde hun ikke kastet den lange nesa. Hun åpnet pappesken og tok den ut. "Å, min gode lange nese," sa hun og klemte på den. "Kanskje jeg kan få satt deg på igjen?"

Da det ble lyst løp hun avsted til doktoren. "Doktor, doktor det var riktig som du sa - det er best å være som man er, selv om nesa er veldig lang. Nå angrer jeg så fælt på at jeg tok den av, tror du jeg kan få den på igjen?" Doktoren så alvorlig på henne. "Jo," sa han. "Men det kommer til å bli et arr der du har skåret den av og senere sydd den på igjen." Damen tenkte litt på det, men så sa hun: "Jeg vil ha nesa mi tilbake uansett."

Legene i grønne frakker og med munnbind ristet på hodet over den gale damen som først fikk nesa skåret av og dagen etter ville ha den på igjen. Men damen bare smilte: "Dere skjønner det leger, at når man først har blitt vant til å ha noe så fint som en lang nese - da bør man beholde den." Legene skjønte ikke hva hun mente. "Hvis dere hadde hatt lang nese så kunne dere henge operasjonsutstyret på den eller feste et stetoskop ytterst og brukt nesa til å lytte på pasientene."

De hørte på henne mens hun la ut om alle de fine tingene man kan gjøre med en lang nese. "På en lang nese kan man henge opp beskjedlapper så man ikke glemmer noe når man opererer. Hvis det blir dårlig luft i operasjonssalen, kan dere stikke nesetippen ut av vinduet mens dere fortsetter å arbeide."

Etter en stund ble legene så lei av å høre på henne at de fikk henne til å sove og sydde den lange nesa på igjen. Da hun våknet opp med lang nese var hun så glad så glad - og det var nesa også.

Da nesa kom ut av sykehuset og fikk snust inn de friske sommerduftene igjen ble den så lykkelig. "Takk og pris for at hun sydde meg på igjen," tenkte nesa. "Kanskje hun tar meg med til sirkuset nå?"

Damen var også fornøyd. Nå kunne hun leve som før. Folk så på henne når hun gikk gjennom gatene i byen og hun likte å bli lagt merke til. Barna pekte og lo som de alltid hadde gjort og bilene stoppet for henne når hun stakk nesa ut i veien. Hun gikk hjem og prøvde lesebrillene og slo av og på TV'n.

Det er jo tusen ting man kan bruke en lang nese til og nå ville damen prøve dem alle sammen, for å feire at nesa var på plass igjen. Hun rørte i grytene, lukket opp døren, hengte opp klesvasken og slo av lyset om kvelden uten å gå ut av sengen.

Den natten la hun nesa på puten sin og strøk den kjærlig. Hun drømte at hun gikk fra kontoret og skrivemaskinen sin. Hun drømte at hun jobbet på sirkus, at hun red på en elefantrygg inn i sirkusmanesjen og sjonglerte med brennende fakler. Og denne gangen ble hun ikke redd.

 © Martin Nygaard