Alle vennene var invitert til stort bursdagsselskap hos Storesøster og Lillebror, for de hadde bursdag nesten på samme dag. På bordet var det dekket med gelé, pølser, kaker og godterier.
Da alt var klart kom barna og ringte på døren. Storesøster og Lillebror gikk for å åpne og ta imot presangene. Da gjestene hadde hengt av seg, gikk de inn i stuen der bursdagsbordet sto - men da fikk de se noe rart. Der bordet hadde stått var det ingenting.
Hele bordet med all maten og brusen og geleen og papirhattene - alt sammen var borte vekk. På gulvet sto bare stolene igjen i en ring. Det var skrekkelig leit. Selskapet deres var forsvunnet.
Barna som Storesøster og Lillebror hadde invitert måtte dra hjem uten å ha smakt på bursdagskaker eller godterier. Lillebror gråt og gråt. Men Storesøster ville finne ut hvordan bursdagsselskapet hadde forsvunnet. Derfor tok hun et forstørrelsesglass og begynte å lete etter spor. Et bursdagsselskap kan jo ikke bare forsvinne i løse luften - noen måtte ha tatt det!
Storesøster så nøye etter i alle kriker og kroker. Hun studerte trappetrinnene, kikket langs dørkarmene, over gulvene og under teppene. Men det eneste hun fant var to lange svarte hår. Svarte hår som ingen i familien hadde. Kanskje det var en svarthåret person som kom og tok med seg selskapet uten at noen la merke til det?
Dagen etter hørtes et vræl fra nabohuset på den andre siden av gaten. Gutten som bodde der hadde bursdag. Han hadde pyntet bordet med pølser og kaker, brus og boller, lys og servietter med Donald på. Det var kommet mange barn i pene klær med flotte presanger. Men da de skulle sette seg til bords var hele bursdagselskapet hans borte.
Storesøster og Lillebror løp over veien for å hjelpe og skjønte straks at Bursdagstyven hadde vært på ferde igjen. De fortalte det ulykkelige bursdagsbarnet at det samme hadde skjedd med bursdagen deres. Da Storesøster fant noen stive svart hår hos nabogutten også var de sikre på at det var den samme tyven.
Dagen etter var det et barn i nabolaget som skulle ha bursdag. Alle trodde at også dette selskapet ville bli stjålet. Da kom Storesøster på en god ide. Hvis Storesøster og Lillebror ble stjålet sammen med selskapet ville de finne ut hvem tyven var og hvor alle selskapene tok veien. Det var en skummel plan. Men Storesøster og Lillebror var modige. De satte en stor presang-eske på bordet og krøp oppi begge to. Da det ringte på gikk bursdagsbarnet ned for å ta imot. Etter at alle hadde hengt fra seg gikk de inn i stuen og fikk se at bursdagsbordet var stjålet. Pakken med Storesøster og Lillebror var også borte.
Storesøster og Lillebror kjente at de ble båret inn i en lastebil og kjørt bort. Langt om lenge stoppet lastebilen og noen kom for å bære ut tingene. De hørte en rar latter: "Hi hi hi ho ho ho," var det en som sa.
Selv om de var blitt litt redde, lå Storesøster og Lillebror musestille i pappesken. Tyven med den rare latteren bar dem ut av lastebilen og inn i en garasje. Straks etter begynte han å momse i seg av den gode bursdagsmaten han hadde stjålet.
Storesøster og Lillebror hørte tyven spise kake mens han sang bursdagssanger til seg selv. Det var både skummelt og rart for det virket ikke som om tyven var slem. Men så hørte de at han begynte å åpne presangene han hadde stjålet. Det ritsjet i papir, og da han åpnet presangene sa han: "Å så fin, ja den ønsket jeg meg, oi oi oi så flott."
Dette var merkelig. Tyven satt og åpnet andres presanger og spiste andres bursdagskaker som om det var han som hadde bursdag. Men så begynte tyven å åpne den esken som Storesøster og Lillebror satt inni. Da pakken var åpnet spratt de ut av papiret så tyven skvatt.
Tyven ble veldig forbløffet. Han rygget bakover og spurte: "Men hvem er dere?" "Vi er Storesøster og Lillebror," sa de i kor. "Og du er Bursdagstyven for du har stjålet bursdagselskapet vårt og mange andre barns selskaper også." Den lille mannen senket blikket. Det så nesten ut som om han gråt. "Ikke vær så streng mot meg," ba han og satte seg på en krakk. Lillebror så veldig strengt på ham: "Men hvorfor har du stjålet bursdagsselskapene da? Det var veldig dårlig gjort. Vi ble fryktelig lei oss da du tok presangene og kakene våre."
"Kjære barn," sa tyven og tørket tårene. "Dere skjønner jeg ønsket meg bursdagselskap hvert år da jeg var barn, men det var aldri noen som feiret bursdagen min. Da jeg ble voksen kunne jeg jo ikke lenger ha barneselskap. Men jeg ville så fryktelig gjerne ha et bursdagsselskap jeg også. Derfor ble det til at jeg begynte å stjele isteden - til slutt klarte jeg ikke å stoppe." Tyven begynte å snufse og pipe og da syntes Storesøster og Lillebror litt synd på ham.
"Ikke gråt tyv, det er ikke så farlig. Har du alle bursdagene her i denne garasjen?" spurte Lillebror. "Ja," sa tyven og nikket. "Det har jeg." "Da synes jeg at vi skal begynne å levere dem tilbake igjen. Kanskje du får lov til å være med på selskapene også."
"Tror dere virkelig det," sa tyven og lyste opp. "Det ville være hyggelig. For det var så ensomt å spise alle pølsene og alle kakene og all geleen helt alene."
"Da rydder vi sammen med en gang," sa Storesøster og så flyttet de alle bordene med kaker og presanger inn i lastebilen og kjørte inn til byen igjen. Det humpet og skranglet og for å få opp humøret sang de bursdagssanger for hverandre.
Barna ble glade da de fikk selskapene tilbake. Og da Storesøster og Lillebror fortalte om den triste tyven fikk han også være med på selskapene. Tyven ble veldig populær for han var kjempegod til å leke "Bjørnen Sover" med det store sorte håret sitt. Til slutt satte de Storesøster og Lillebrors eget bursdagsselskap på plass i stuen. Men da var alle tre så slitne og mette at de sovnet midt oppi en haug med seigmenn.

 © Martin Nygaard